Arbeidsmiljøloven § 4-3: hva krever loven fra 2026?

Hva sier arbeidsmiljøloven § 4-3?

Arbeidsmiljøloven § 4-3 er lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Paragrafen har sju ledd. Første ledd lyder:

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Kravet retter seg mot hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Kravet betyr heller ikke at krevende arbeid er forbudt. Spørsmålet er om den samlede belastningen er fullt forsvarlig.

Hvilke forhold nevner arbeidsmiljøloven § 4-3 andre ledd?

Andre ledd nevner fire psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Lovteksten lyder:

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet

a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet

b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet

d. støtte og hjelp i arbeidet.

Listen er ikke uttømmende. Lovteksten bruker ordene «blant annet».

• Bokstav a gjelder uklare roller, uklare forventninger og krav som trekker i hver sin retning.
• Bokstav b gjelder belastningen i arbeid der andre menneskers behov og reaksjoner er en del av jobben.
• Bokstav c gjelder ubalansen mellom arbeidet som skal gjøres og tiden som er til rådighet.
• Bokstav d gjelder om arbeidstakeren får støtte og hjelp når arbeidet krever det.

Hva er nytt i arbeidsmiljøloven § 4-3 fra 2026?

Andre ledd gjelder fra 1. januar 2026. Endringen kom ved lov 20. juni 2025 nr. 37. Samme dato fikk forskrift om utførelse av arbeid et nytt kapittel 1A om psykososialt arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet skriver at endringene «innebærer ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør allerede gjeldende krav». Kravene er altså tydeligere, ikke nye. Kapittel 1A er likevel ny forskriftstekst, og det er den teksten et tilsyn leser fra.

Les også: Hva krever loven om psykososialt arbeidsmiljø?

Krever arbeidsmiljøloven § 4-3 at vi kartlegger?

Kartleggingsplikten står i forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2. Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier hva som skal være fullt forsvarlig. Forskriften sier hvordan arbeidsgiveren finner ut om det er det: faktorene kartlegges, vurderes hver for seg og i samspill, og samles i en samlet risikovurdering.

Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2 tredje ledd lyder:

Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.

Kartleggingen og risikovurderingen skal

• foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
• tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
• gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
• dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-1 nevner åtte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Forskriftens liste tar også med selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.

Les også: Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø

Hva er emosjonelle krav i arbeid med mennesker?

Emosjonelle krav er belastningen som oppstår når arbeidet består i å møte andre menneskers behov, reaksjoner og kriser. Den finnes i helse og omsorg, barnehage, skole, handel og kundeservice. Arbeidsmiljøloven § 4-3 andre ledd bokstav b nevner den som en psykososial arbeidsmiljøfaktor. Arbeidshelseradaren kartlegger emosjonelle krav som egen faktor.

Lovteksten sier «arbeid med mennesker», uten avgrensning til bransje. Statens arbeidsmiljøinstitutt beskriver emosjonelle krav som det å måtte forholde seg til sterke følelser, som sorg eller sinne, hos kunder, klienter eller pasienter.

Tre spørsmål en leder kan stille i egen avdeling:

• Hvor ofte møter de ansatte sinte, redde eller sørgende mennesker i arbeidet?
• Får de snakke om det etterpå, med kolleger eller med leder?
• Har de tid til å hente seg inn mellom krevende møter?

Hvorfor betyr emosjonelle krav noe for sykefraværet?

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer påvirker sykefravær. Høye krav kombinert med lav egenkontroll og lav støtte gir belastning over tid. Belastning over tid gir helseplager. Helseplager gir fravær. Effekten ligger i kombinasjonen, og det er nettopp samspillet mellom faktorene forskriften ber om at dere vurderer.

I Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 peker Statens arbeidsmiljøinstitutt på rollekonflikt, emosjonelle krav og lite støttende lederskap som de psykososiale faktorene som betydde mest for høyt legemeldt sykefravær, på 40 dager eller mer. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt forklarte de tre faktorene til sammen nærmere 15 prosent av langtidsfraværet.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 andre ledd nevner emosjonelle krav i bokstav b. Motstridende krav og forventninger står i bokstav a, og støtte og hjelp i arbeidet står i bokstav d.

Lederstøtte, forutsigbarhet og innflytelse virker beskyttende, også når kravene er høye. I arbeid med mennesker kan de emosjonelle kravene ofte ikke fjernes. Støtten, forutsigbarheten og innflytelsen rundt dem kan arbeidsgiveren gjøre noe med.

Tiltak på organisasjonsnivå har bedre dokumentert effekt enn tiltak rettet mot den enkelte. Det som ikke kartlegges, kan ikke forebygges.

Les også: Sykefravær og psykososialt arbeidsmiljø

Hva gjør Arbeidshelseradaren med de fire forholdene i § 4-3 andre ledd?

Arbeidshelseradaren kartlegger faktorer som svarer til alle de fire forholdene i § 4-3 andre ledd.

• Bokstav a svarer til faktorene Rolleklarhet og Rollekonflikt og prioriteringspress.
• Bokstav b svarer til faktoren Emosjonelle krav.
• Bokstav c svarer til faktoren Arbeidsbelastning.
• Bokstav d svarer til faktorene Ledelse og støtte og Kollegastøtte.

Arbeidshelseradaren kartlegger 18 psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Faktorene vises hver for seg og samles til én samlet risikovurdering per full kartlegging. Resultatet viser nivået på hver faktor som Godt ivaretatt, Følg med eller Krever oppfølging. Systemet peker på hvilke faktorer som driver risikoen i den enkelte avdelingen.

Kartleggingen, tiltakene og det som ikke ble gjort samles i en HMS-rapport virksomheten kan arkivere og legge fram. Arbeidshelseradaren sammenligner faktorens nivå før og etter at tiltaket ble satt i gang.

De 18 faktorene er Arbeidshelseradarens faktormodell, ikke en gjengivelse av forskriften. Regelverket krever ingen bestemt undersøkelse, intet bestemt spørreskjema og intet bestemt digitalt verktøy.

Les også: Hvordan dokumentere psykososialt arbeidsmiljø

Hva sier resten av arbeidsmiljøloven § 4-3?

Tredje til sjette ledd gjelder integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere, trakassering og annen utilbørlig opptreden, og vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Sjuende ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser i forskrift.

Trakassering og vold og trusler er egne temaer i regelverket. Forskrift om utførelse av arbeid § 2A-2 pålegger en egen kartlegging og risikovurdering av risikoen for trakassering og annen utilbørlig opptreden, og forskriften har tilsvarende egne bestemmelser om vold og trusler. En generell kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet dekker ikke disse pliktene. Arbeidshelseradaren erstatter ikke de risikovurderingene.

Neste steg

Book et møte om kartlegging av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer

Kilder og videre lesing

• Lovdata: Arbeidsmiljøloven
• Lovdata: Lov 20. juni 2025 nr. 37 om endringer i arbeidsmiljøloven
• Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A
• Arbeidstilsynet: Psykososialt arbeidsmiljø
• Statens arbeidsmiljøinstitutt: Arbeidsrelaterte helseproblemer og sykefravær

Artikkelen gir generell faglig informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Virksomheter må vurdere egne arbeidsforhold, relevant regelverk og behovet for juridisk, arbeidsmedisinsk eller annen fagkyndig bistand.