Hva ser Arbeidstilsynet etter ved tilsyn på psykososialt arbeidsmiljø?

Denne artikkelen er for deg som har fått varsel om tilsyn, eller som vil vite hva dere ville hatt å vise fram hvis varselet kom i morgen.

Tre måter et tilsyn kan komme på

Arbeidstilsynet bruker tre fremgangsmåter.

For psykososialt arbeidsmiljø er meldt tilsyn og dokumenttilsyn de vanligste formene. Begge har én ting til felles: dere blir bedt om å legge fram noe skriftlig.

Hva dere må kunne vise fram

Den mest presise bestemmelsen for psykososialt arbeidsmiljø er forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2, som trådte i kraft 1. januar 2026. Den generelle bestemmelsen er forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1. Den er verdt å lese ordrett:

Den som forskriften retter seg mot, jf. § 1-3, skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten blir vurdert ved planleggingen, tilrettelegging og gjennomføringen av arbeidet.

Faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet, herunder arbeidstid, skal kartlegges og om nødvendig måles. Det skal tas særskilt hensyn til om arbeidstakere under 18 år skal benyttes i arbeidet, jf. kapittel 12.

På grunnlag av kartleggingen skal risikoen for skade på eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet vurderes.

Risikovurdering skal gjentas regelmessig, ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene og ved innkjøp av maskiner og utstyr, som kan ha betydning for helse, arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten.

Risikovurdering skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Kartlegging og risikovurdering, samt planer og tiltak som utløses av risikovurderinger, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

Fem krav ligger i denne teksten. De er verdt å gå gjennom ett for ett.

Psykisk helse er eksplisitt nevnt. Kartleggingsplikten gjelder ikke bare fysiske forhold.

Risikovurderingen skal gjentas regelmessig. En kartlegging fra 2023 er ikke et oppfylt krav i 2026.

Den skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne. En vurdering ledelsen gjør alene, oppfyller ikke ordlyden.

Dokumentasjonen skal kunne brukes senere. Det er et krav om at opplysningene er tilgjengelige og gjenfinnbare, ikke bare at de en gang ble skrevet ned.

Dokumentasjonen skal stå i forhold til virksomheten. Forskriften sier at kartleggingen og risikovurderingen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. En virksomhet med 15 ansatte skal ikke levere det samme som en med 500.

I tillegg gjelder internkontrollforskriften § 5, som krever at kartlegging av farer og problemer, risikovurdering og tilhørende planer og tiltak dokumenteres skriftlig.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier hva som skal være fullt forsvarlig. Den sier ikke at forholdene skal kartlegges. Kartleggings- og risikovurderingsplikten følger av arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c og av forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2, som trådte i kraft 1. januar 2026. Tredje ledd lyder:

Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.

Kartleggingen og risikovurderingen skal

• foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
• tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
• gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
• dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Trakassering og vold og trusler er egne temaer i regelverket. Forskrift om utførelse av arbeid § 2A-2 pålegger en egen kartlegging og risikovurdering av risikoen for trakassering og annen utilbørlig opptreden, og forskriften har tilsvarende egne bestemmelser om vold og trusler. En generell kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet dekker ikke disse pliktene.

Til sammen gir dette tre spørsmål dere må kunne svare på med et dokument, ikke med en forklaring. Se også Slik kartlegger dere det psykososiale arbeidsmiljøet.

Hvordan har dere kartlagt? Når ble det gjort, hvilken metode ble brukt, hvem ble spurt, og hvor mange svarte. En kartlegging som ikke er datert, er vanskelig å bruke som dokumentasjon.

Hva viste kartleggingen, og hvilken risiko innebærer funnene? En rapport som viser resultater uten en vurdering av hva de betyr, er halvveis. Risikovurderingen er selve koblingen mellom det dere fant og det dere gjorde.

Hvilke tiltak ble satt i verk, av hvem, og med hvilken frist? Og ble de fulgt opp. Et tiltaksregister der alt står som pågår i to år, forteller sin egen historie.

Arbeidstilsynet stiller ikke krav om at dere bruker en bestemt mal. Det er innholdet i dokumentasjonen som avgjør.

Forholdene som nå står navngitt i regelverket

Arbeidsmiljøloven § 4-3 ble endret ved lov 20. juni 2025 nr. 37, med virkning fra 1. januar 2026. Fire psykososiale forhold er nå navngitt i lovteksten:

• uklare og motstridende krav
• følelsesmessige krav
• arbeidsbelastning og tidspress
• støtte og hjelp i arbeidet

Paragraf 4-3 andre ledd sier at disse faktorene kommer i tillegg til forholdene i tredje til sjette ledd, altså integritet og verdighet, kontakt og kommunikasjon, trakassering, og vold og trusler.

Arbeidstilsynet presiserer selv at endringen ikke innfører nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør krav som allerede gjaldt.

Det er en viktig nyanse, og dere bør kjenne den. Men den endrer ikke det praktiske: det er disse fire forholdene som nå står med navn i loven, og det er derfor disse et tilsyn vil spørre om dere har vurdert.

Og én bestemmelse til som avgjør hvilke tiltak som holder

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, om planlegging og tilrettelegging av arbeidet, sier to ting om hvordan tiltak skal velges. Begge står i bokstav a og b i en lengre liste:

a. Det skal iverksettes tiltak for å fjerne eller motvirke risikofaktorer. Tiltak for å redusere eksponering for risikofaktorer skal gjøres ved kilden så langt det er mulig.

b. Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak.

Dette er verdt å ta med i vurderingen av hva dere setter i verk. Er funnet at arbeidsbelastningen er for høy, er et kurs i stressmestring for den enkelte et personlig tiltak. Å redusere antall parallelle oppgaver, tydeliggjøre prioriteringer eller endre bemanningen er kollektive tiltak rettet mot kilden.

Begge deler kan ha verdi. Men regelverket sier hvilket som skal prioriteres.

Hva som skjer etter tilsynet

Arbeidstilsynet skriver en tilsynsrapport i to deler. Første del oppsummerer hvilke tema tilsynet gjaldt. Andre del beskriver eventuelle brudd på regelverket.

Dere har normalt tre uker på å gi skriftlig tilbakemelding, via eDialog.

Klagefristen er tre uker.

Legg merke til overtredelsesgebyret. At dere retter forholdet, betyr ikke automatisk at saken er ute av verden.

Sjekkliste: dette bør ligge klart

Gå gjennom listen nå, ikke når varselet kommer.

• Dato for siste kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet
• Hvilken metode som ble brukt, og hvem som ble spurt
• Svarprosent
• Resultatene, skriftlig
• En risikovurdering som knytter funnene til hva de kan føre til
• Tiltaksregister med tiltak, ansvarlig, frist og status
• Dokumentasjon på at tiltakene er evaluert. Dette er en anbefaling, ikke et lovkrav
• Referater fra AMU der arbeidsmiljøet er behandlet
• Dokumentasjon på enheter som er for små til å rapporteres separat, og hvorfor
• Dokumentasjon på at arbeidstakerne eller deres representanter var med i risikovurderingen
• Er dere tilknyttet bedriftshelsetjeneste: planer og årsrapporter for BHTs bistand, og periodevise meldinger og resultater av kartlegginger og risikovurderinger, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-3

Det siste punktet er lett å overse. En avdeling som er for liten til at resultatet kan vises uten å bryte anonymiteten, er ikke et hull i dokumentasjonen, forutsatt at dere har skrevet ned hvilken enhet det gjelder, hvor mange ansatte den har, når den ble kartlagt, og hvorfor resultatet ikke kan rapporteres separat.

Hullet et tilsyn ser etter

Still tre spørsmål om det psykososiale arbeidsmiljøet hos dere. Når ble det sist kartlagt? Finnes det en risikovurdering knyttet til funnene? Finnes det et tiltaksregister som viser hva som skjedde etterpå?

Kan dere svare på alle tre med et dokument, står dere godt. Kan dere det ikke, er det der et tilsyn vil stoppe.

Sammenlign gjerne med hvordan dere jobber med det fysiske arbeidsmiljøet, med vernerunder, avvikssystem og risikovurdering av utstyr. Er systematikken den samme på begge?

Det er dette Arbeidshelseradaren er bygget for å lukke: kartlegging med dato og svarprosent, resultater per faktor, tiltak med ansvarlig og frist, og en ferdig rapport dere kan legge fram.

Kilder og videre lesning

• Arbeidstilsynet: Tilsyn
• Arbeidstilsynet: Psykososialt arbeidsmiljø
• Arbeidstilsynet: Risikovurdering
• Arbeidstilsynet: Internkontrollforskriften
• Lovdata: Internkontrollforskriften
• Lovdata: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
• Lovdata: Lov 20. juni 2025 nr. 37 om endringer i arbeidsmiljøloven
• Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A

Se hvordan Arbeidshelseradaren fungerer

Artikkelen gir generell faglig informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Virksomheter må vurdere egne arbeidsforhold, relevant regelverk og behovet for juridisk, arbeidsmedisinsk eller annen fagkyndig bistand.