Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø: hva skal stå i den?
Kartleggingen forteller hva situasjonen er. Risikovurderingen er den skriftlige vurderingen av hva den betyr. Her er hva som skal stå i den.
- psykososialt arbeidsmiljø
- risikovurdering
- dokumentasjon
- HMS
Kartleggingen forteller hva situasjonen er. Risikovurderingen er den skriftlige vurderingen av hva situasjonen betyr, og den har et eget innhold som forskriften beskriver ganske presist.
Hva er forskjellen på kartleggingen og risikovurderingen?
Kartleggingen samler inn. Den beskriver arbeidet, henter inn erfaringene til de ansatte og setter sammen det virksomheten alt vet fra avvik, vernerunder og samtaler.
Risikovurderingen vurderer. Den tar utgangspunkt i kartleggingen og svarer på hva som kan skade helse, sikkerhet eller velferd, hvem det gjelder, hvor alvorlig det kan bli og hva som må gjøres.
De to henger sammen, men de er ikke det samme dokumentet. En rapport fra en spørreundersøkelse er ikke en risikovurdering, uansett hvor mange sider den har.
Skal dere planlegge selve kartleggingen, står den beskrevet i Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø: steg for steg. Denne artikkelen handler om dokumentet som kommer etterpå.
Hva krever forskriften?
Kartleggings- og risikovurderingsplikten for psykososialt arbeidsmiljø står i forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2, som trådte i kraft 1. januar 2026. Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier hva som skal være fullt forsvarlig. Den pålegger ingen kartlegging. Den generelle plikten i loven står i arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c.
Bestemmelsen lyder:
Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.
På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.
Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.
Kartleggingen og risikovurderingen skal
a. foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
b. tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
c. gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
d. dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Fire krav er verdt å merke seg, fordi de er lette å ikke oppfylle skriftlig: kort og lang sikt, hver faktor for seg, samspillet mellom dem, og den samlede risikoen.
Trakassering og vold og trusler er egne temaer i regelverket. Forskrift om utførelse av arbeid § 2A-2 pålegger en egen kartlegging og risikovurdering av risikoen for trakassering og annen utilbørlig opptreden, og forskriften har tilsvarende egne bestemmelser om vold og trusler. En generell risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet dekker ikke disse pliktene.
Hva er en uønsket hendelse, og hva er en uønsket arbeidsmiljøtilstand?
Dette skillet er nøkkelen til hele dokumentet, og det er grunnen til at en risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø ser annerledes ut enn en risikovurdering av en stige.
Arbeidstilsynet skriver:
Det kan handle om én enkelt psykososial arbeidsmiljøfaktor, eller om en kombinasjon av ulike faktorer og hvordan de påvirker hverandre. For eksempel kan en uønsket hendelse handle om enkeltfaktorer som vold eller trakassering, mens en uønsket arbeidsmiljøtilstand kan handle om at arbeidstakerne samtidig har høyt tidspress, høye emosjonelle krav og utilstrekkelig støtte og restitusjon over tid. Arbeidsgiveren må også vurdere den samlede risikoen i det psykososiale arbeidsmiljøet.
| Uønsket hendelse | Uønsket arbeidsmiljøtilstand | |
|---|---|---|
| Ser ut som | Noe skjer på et tidspunkt | Noe varer over tid |
| Eksempel | Vold, trussel, trakassering | Høyt tidspress, høye emosjonelle krav og lav støtte samtidig |
| Vurderes ut fra | Sannsynlighet og konsekvens | Varighet, hyppighet og hva som virker sammen |
| Fanges av | Avvik og enkeltsaker | Mønstre over flere målinger og kilder |
En risikovurdering som bare beskriver hendelser, mangler halve pliktens innhold. Tilstanden er det § 1A-2 tredje ledd handler om.
Hva skal stå i dokumentet?
Under er de feltene som svarer på kravene i § 1A-2. Dette er vårt forslag til oppsett, ikke et krav fra myndighetene.
| Felt | Spørsmålet det svarer på | Hvorfor det står der |
|---|---|---|
| Faktor | Hvilken psykososial arbeidsmiljøfaktor gjelder det? | § 1A-2 tredje ledd: hver faktor for seg |
| Hvor og hvem | Hvilken avdeling, rolle eller arbeidssituasjon, og hvem kan bli berørt? | § 1A-2 fjerde ledd bokstav b: tilpasset virksomheten |
| Hva vi bygger på | Hvilke kilder ligger bak, og hvor sikre er de? | Vurderingen skal skje på grunnlag av kartleggingen |
| Hyppighet og varighet | Hvor ofte oppstår belastningen, og hvor lenge varer den? | Skiller hendelse fra tilstand |
| Mulig konsekvens | Hva kan dette føre til for helse, sikkerhet eller velferd? | § 1A-2 første ledd |
| Kort og lang sikt | Hva er risikoen nå, og hva er den om belastningen varer? | § 1A-2 andre ledd |
| Beskyttende forhold | Hva demper belastningen i dag? | Uten dette blir vurderingen for mørk eller for lys |
| Samspill | Hvilke andre faktorer virker sammen med denne? | § 1A-2 tredje ledd |
| Samlet vurdering | Utgjør faktorene til sammen en risiko? | § 1A-2 tredje ledd |
| Behov for tiltak | Må noe gjøres, og hva er begrunnelsen? | § 1A-3 |
| Ansvar og frist | Hvem gjør det, og når? | Gjør vurderingen styrbar |
| Neste gjennomgang | Når ser vi på dette igjen? | § 1A-2 fjerde ledd bokstav c |
Feltet som skiller en god risikovurdering fra en tabell med farger, er begrunnelsen. En fargekode er en visualisering. Vurderingen er teksten som forklarer hvorfor.
Hvordan ser en utfylt risikovurdering ut?
Eksempelet under er konstruert. Virksomheten finnes ikke, og tallene er ikke hentet fra en kunde. Det er tatt med fordi et oppsett er lettere å bruke når man har sett det fylt ut.
Virksomhet: sykehjemsavdeling med 14 ansatte, tre av dem i helgestillinger. Ny avdelingsleder siden mars.
Faktor 1: arbeidsmengde og tidspress
Hvor og hvem: kveldsvakt, alle pleiere. Hva vi bygger på: kartlegging i juni, tre avvik om bemanning i april og mai, og gruppesamtale med kveldsvaktene i august. Hyppighet og varighet: fire til seks kvelder i måneden med én pleier mindre enn planlagt. Mulig konsekvens: oppgaver som utsettes, økt risiko for feil ved legemiddelhåndtering, slitasje over tid. Kort sikt: håndterbart de kveldene bemanningen er full. Lang sikt: vedvarende ubalanse mellom oppgaver og tid. Beskyttende forhold: fast vaktliste og god kollegastøtte i teamet. Samlet vurdering: krever oppfølging.
Faktor 2: emosjonelle krav
Hvor og hvem: alle pleiere, særlig ved dødsfall og ved pårørendekonflikter. Hyppighet og varighet: uforutsigbart, med perioder på flere uker. Mulig konsekvens: belastning som tas med hjem, redusert overskudd. Kort sikt: dempes av at kollegaene snakker sammen. Lang sikt: uklart, fordi det ikke finnes en fast arena for å ta krevende hendelser i etterkant. Beskyttende forhold: erfarne kollegaer på dagvakt. Samlet vurdering: krever oppfølging.
Faktor 3: støtte og hjelp i arbeidet
Hvor og hvem: kveldsvakt og helg. Hyppighet og varighet: leder er til stede på dagtid. Mulig konsekvens: beslutninger tas alene i situasjoner som burde vært drøftet. Beskyttende forhold: telefonkontakt med sykepleier på nabopost. Samlet vurdering: må vurderes sammen med faktor 1 og 2.
Samspillet, og den samlede vurderingen
De tre faktorene treffer samme gruppe på samme vakt. Kveldsvakten har de kveldene bemanningen er redusert både høyest tidspress, de mest krevende situasjonene og minst tilgang på støtte. Hver faktor alene ville blitt vurdert som moderat. Til sammen, på de samme kveldene og over tid, vurderes de som en risiko som krever tiltak.
Tiltak: bemanningen på kveldsvakt gjennomgås i oktober, og det etableres en fast kort gjennomgang etter krevende hendelser. Ansvar: avdelingsleder, sammen med verneombud. Frist: 15. oktober. Neste gjennomgang av risikovurderingen: januar, og tidligere hvis bemanningen eller oppgavene endrer seg.
Legg merke til hva som skjedde i avsnittet over. Tre moderate faktorer ble til én risiko som krever tiltak, fordi de traff samme gruppe samtidig. Det er nøyaktig den vurderingen § 1A-2 tredje ledd ber om, og den forsvinner hvis hver faktor står i sin egen rad uten at noen ser dem sammen.
Må vi bruke en bestemt mal?
Nei. Arbeidstilsynet skriver:
Arbeidstilsynet stiller ikke krav om bruk av en bestemt mal, det er innholdet i dokumentasjonen som er avgjørende.
Om metodevalget skriver de:
Det finnes ikke én bestemt risikovurderingsmetode som passer til alle typer arbeid, risikoforhold eller virksomheter.
Det betyr at et regneark er godt nok hvis innholdet er der, og at et avansert system ikke er nok hvis det ikke er.
Hva skal dokumenteres skriftlig?
Om dokumentasjonen av risikovurderinger skriver Arbeidstilsynet at kartleggingen av farer og problemer, vurderingen av risiko, planer og tiltak skal være skriftlig og oppdatert, dokumenteres i form og omfang som er nødvendig på bakgrunn av typen og størrelsen på virksomheten, arbeidsoppgavene og forholdene, og være en del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
Kravet om skriftlighet følger også av internkontrollforskriften § 5, og av § 1A-2 fjerde ledd bokstav d, som sier at risikovurderingen skal dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske HMS-arbeid.
Én ting er verdt å presisere, fordi det er lett å tro noe annet: regelverket krever ikke at dere måler effekten av det enkelte tiltaket. Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-3 krever at det utarbeides planer og iverksettes tiltak. Hvordan tiltaket skal følges opp og vurderes, er god praksis og hører i handlingsplanen. Det eneste stedet regelverket nevner effekten av allerede iverksatte tiltak, er i risikovurderingen av trakasseringsrisiko etter forskrift om utførelse av arbeid § 2A-2 tredje ledd bokstav c.
Én ting å gjøre nå
Hent fram den nyeste risikovurderingen deres og se om den svarer på to spørsmål: står det noe om hvordan faktorene virker sammen, og står det noe om kort og lang sikt? Er svaret nei på begge, er det der arbeidet starter.
Vil dere se hvordan kartlegging og dokumentasjon kan henge sammen i praksis, kan dere se hvordan Arbeidshelseradaren fungerer.
Relaterte artikler
- Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø: steg for steg
- Psykososialt arbeidsmiljø i 2026: hva er lovpålagt?
- Hvordan dokumentere psykososialt arbeidsmiljø i 2026
- Hva ser Arbeidstilsynet etter ved tilsyn på psykososialt arbeidsmiljø?
Kilder og videre lesing
- Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven
- Lovdata: Internkontrollforskriften
- Arbeidstilsynet: Psykososialt arbeidsmiljø
- Arbeidstilsynet: Risikovurdering
Artikkelen gir generell faglig informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Virksomheter må vurdere egne arbeidsforhold, relevant regelverk og behovet for juridisk, arbeidsmedisinsk eller annen fagkyndig bistand.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på kartlegging og risikovurdering?
Kartleggingen samler inn informasjon om arbeidet og arbeidsforholdene. Risikovurderingen bruker den informasjonen til å vurdere hva som kan skade helse, sikkerhet eller velferd, hvem som kan bli berørt og hva som må gjøres. En rapport fra en spørreundersøkelse er ikke i seg selv en risikovurdering.
Hvilken paragraf krever risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø?
Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2, i kraft 1. januar 2026. Den generelle plikten står i arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c. Arbeidsmiljøloven § 4-3 sier hva som skal være fullt forsvarlig, men pålegger ingen kartlegging.
Må vi bruke en bestemt mal?
Nei. Arbeidstilsynet skriver at de ikke stiller krav om bruk av en bestemt mal, og at det er innholdet i dokumentasjonen som er avgjørende.
Hva betyr det at faktorene skal vurderes samlet?
Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2 tredje ledd krever at risikovurderingen omfatter de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko. Flere faktorer som hver for seg virker håndterbare, kan sammen utgjøre en risiko når de treffer samme gruppe samtidig og over tid.
Må risikovurderingen være skriftlig?
Ja. Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2 fjerde ledd bokstav d krever at kartleggingen og risikovurderingen dokumenteres og inngår i det systematiske HMS-arbeidet. Kravet følger også av internkontrollforskriften § 5. Omfanget skal tilpasses virksomheten.
Hvor ofte skal risikovurderingen oppdateres?
Den skal gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten. Regelverket setter ikke ett fast intervall.
Dekker risikovurderingen også trakassering og vold og trusler?
Nei. Forskrift om utførelse av arbeid § 2A-2 krever en egen kartlegging og risikovurdering av risikoen for trakassering og annen utilbørlig opptreden, og forskriften har tilsvarende egne bestemmelser om vold og trusler.
